Økonomistyring

Kan en innehaver av et enkeltpersonforetak/en næringsdrivende låne av kassa?

Ja. I et enkeltpersonforetak er det dine egne penger. Bruk dem til hva du vil, så sant du ikke har ansatte og bruker opp forskuddstrekk i lønn, feriepenger du skal sette av for senere utbetaling, arbeidsgiveravgift, eller det er din egen forskuddsskatt, penger som du senere blir skyldig i skatt, skyldig moms - eller andre penger som egentlig tilhører kreditorer osv.

HA OVERSIKT

Økonomisk styring betyr enkelt sagt å ha oversikt over firmaets økonomi. Du må:

  1. vite hvor mye som kommer inn
  2. vite hvor mye som går ut

Dessuten må du vite når det skjer.

Vanlige årsaker til dårlig økonomistyring kan være:

BUDSJETTER

En bedrift bygger sin økonomiske planlegging på budsjetter:


DatoInnUtHer er et uhyre enkelt likviditetsbudsjett.
02/0112.000,- Finn ut: Får du her inn nok til å dekke det som skal ut - tidsnok? Når blir det eventuelt for lite? Hvis dette gjaldt ditt foretak, hva kunne du evt gjøre med situasjonen?
05/01 10.200,-
12/01 900,-
13/0123.000,- 
15/01 24.200,-
20/019.000,- 

LØPENDE KONTROLL

Mange innehavere tror at hvis de har fått satt opp et budsjett, tar regnskapet seg av resten. Regnskapstallene blir jo oftest målt mot budsjettallene.

Problemet er ofte at regnskapet kommer etterpå, gjerne lenge etterpå. Det er masser av eksempler på at bedrifter har kjørt rett mot undergangen - som var åpenbar fra det øyeblikk regnskapstallene forelå i etterkant, men ikke mens nedturen pågikk og kursen fortsatt kunne legges om. Dessuten er et regnskap aldri hundre prosent korrekt, blant annet pga skattemessige hensyn, avskrivninger, spesielle regnskapsprinsipper osv.

TIPS! Sørg for at du har en bedre økonomisk styring av driften enn det etterpå-regnskapet gir deg mulighet for.

Første bud: Gjør det så enkelt som mulig.

EKSEMPEL: En daglig leder i en liten bedrift laget et ferdigkopiert A-4-ark til sine to avdelingssjefer. Der skulle de hver fredag ettermiddag føre opp alle salgsinntekter inntjent i løpet av uka, alle innkjøp, variable kostnader, lønnskostnader osv. (Bare hovedpostene i sum, ingen detaljert oversikt konto for konto.) På denne måten hadde daglig leder ukentlig føling med hvordan driften gikk, og kunne allerede mandagen sjekke bakgrunnen hvis det var spesielle avvik i forhold til det ordinære budsjettet. Faste kostnader, feks husleie, renter på lån osv lå innebygd i det skjemaet som daglig leder hadde laget til eget bruk. Men også det skjemaet var meget enkelt å føre. Det måtte ikke gjøres så komplisert at det ble fristende å «glemme» det.

Sammen med et enkelt likviditetsbudsjett (se tidligere) hadde denne daglige lederen full kontroll takket være sitt enkle skjema. Mulige problemer økonomisk for bedriften pga nedgang i salget eller uventet økning i kostnadene ville bli oppdaget øyeblikkelig.

De store linjene - i hovedsak årsbudsjettene for resultat og balanse - hadde daglig leder kontroll sammen med, regnskapsfører. Men ukesjekken var hans eget, vellykte verktøy. Han lærte fort at jo enklere, jo bedre.

Opplysningene ovenfor er hentet fra Risangers e-bok 007 ØKONOMIFALLGRUBER I EGEN NÆRING. Denne e-boka gir en oversikt over økonomifeller som næringsdrivende ikke bør gå i.



naringsdrivende.no
R!SANGER AS
Kolstadgt. 1
0652 OSLO
post@risanger.no
www.risanger.no

Ansv. red:
Otto Risanger

- for deg som driver eget firma